Økonomi i leverandørkjeden diskuteres ofte med utgangspunkt i kostnadskontroll, budsjetter og arbeidskapital. Som Keith Wright, innkjøpsforfatter og -konsulent, og Elva Ingólfsdóttir, ekspert på leverandørkjeder, forklarer, går dette snevre synet glipp av det større bildet. Beslutninger om innkjøp, lagerbeholdning og leverandørkjede påvirker inntekter, marginer, kontantstrøm og kundelojalitet lenge før tallene dukker opp i en finansiell rapport.
Når leverandørkjeden og finansavdelingen opererer i siloer, sliter bedriftene med å forklare resultater, tilpasse prioriteringer og ta trygge beslutninger. Når de jobber sammen, blir forsyningskjeden en viktig drivkraft for økonomisk suksess i stedet for et kostnadssenter som skal styres.
Les videre for å få deres verdifulle innsikt.
Leverandørkjeden som virksomhetens økonomiske hjerteblod
Keith hevder at innkjøp og forsyningskjeden står i sentrum for nesten alle organisasjoner, uansett bransje. Alle produkter og tjenester har et opphav, en kostnadsstruktur og en reise til kunden. Hvor godt denne reisen styres, kan avgjøre om en virksomhet tjener penger eller taper dem.
Å ha de riktige produktene, til riktig pris, på riktig sted og til riktig tid har direkte innvirkning på omsetning og margin. Svakheter i leverandørkjedens design, leverandørens pålitelighet eller lagerposisjonering viser seg raskt i de økonomiske resultatene. Manglende salg, overskuddslager, avskrivninger og servicefeil svekker lønnsomheten.
Elva forsterker dette poenget ved å fremheve forsyningskjedens rolle i å muliggjøre strategi. En virksomhet som konkurrerer på innovasjon, hurtighet eller evne til å reagere på trender, trenger en helt annen leverandørkjede enn en som selger stabile, funksjonelle produkter. Når leverandørkjedestrategien ikke støtter opp under de kommersielle målene, går det ut over de økonomiske resultatene, selv om de individuelle kostnadstallene ser akseptable ut.
Hvordan økonomi i leverandørkjeden vises i regnskapet
Økonomiteamene ser ofte på overordnede indikatorer som omsetningsvekst, EBITDA og kontantstrøm. Avgjørelser i forsyningskjeden påvirker alle disse.
Elva påpeker at tilgjengelighet driver omsetningen. Hvis produktene er på lager når kundene vil ha dem, øker salgspotensialet. Servicefeil begrenser veksten, uavhengig av etterspørsel eller markedsføringsinnsats.
Kostnadene påvirkes i like stor grad. Kostnaden for solgte varer omfatter innkjøpspriser, logistikk, håndtering, toll og arbeidskraft. Ineffektiv etterfylling, omarbeiding eller overflødig håndtering øker kostnadene og reduserer marginene.
Lagerbeholdningen gjør det hele enda mer komplisert. Varelager er en eiendel, men det binder også opp kontanter. Økt lagerbeholdning reduserer tilgjengelig likviditet og øker risikoen gjennom avskrivninger, ukurans eller nedskrivninger. De økonomiske konsekvensene avhenger av strategien. Bulkkjøp kan redusere enhetskostnadene, mens raskere lageromsetning kan forbedre kontantstrømmen og fleksibiliteten.
Keith legger til at disse effektene sjelden oppstår isolert. Riktig sortiment, men feil lagerbeholdning, eller mye lager på feil sted, kan binde kapital uten å forbedre servicen. Økonomi i forsyningskjeden handler derfor ikke om å minimere lagerbeholdningen for enhver pris, men om å få lagerbeholdningen til å jobbe hardere for virksomheten.
Kundeleddet som finansbransjen ikke kan ignorere
En av Keiths viktigste observasjoner er at beslutninger i leverandørkjeden former kundeopplevelsen, som i sin tur påvirker de økonomiske resultatene over tid.
I B2B-miljøer, som for eksempel byggevarehandelen, kjøper kundene sjelden én enkelt vare. De kjøper kurver med produkter for å fullføre en jobb. En manglende vare kan sette hele ordren i fare, og redusere inntektene langt utover verdien av én SKU. Servicepålitelighet påvirker også omdømme, gjenkjøp og andel av lommeboken.
Sett fra et finansperspektiv i leverandørkjeden er disse effektene ofte skjulte. Tapt fremtidig salg, kundefrafall og omdømmetap vises ikke alltid umiddelbart i rapporter, men de har langsiktige økonomiske konsekvenser.
Supply chain-team som forstår hvem kunden er og hvordan de kjøper, kan ta bedre beslutninger om sortiment, tilgjengelighet og serviceløfter. Dette kundesentrerte synet styrker det økonomiske argumentet for lagerinvesteringer der det betyr mest.
Servicenivå som økonomisk virkemiddel
Servicenivået er et av de tydeligste punktene der forsyningskjeden og finansperspektivet kolliderer. Større lagerbeholdning kan øke tilgjengeligheten, men øker samtidig lagerkostnadene. Mindre lagerbeholdning frigjør kontanter, men risikerer tapt salg.
Elva forklarer at selv små forbedringer i servicenivået kan ha en uforholdsmessig stor innvirkning på omsetningen. Å gå fra for eksempel 93 prosent til 95 prosent tilgjengelighet kan gi en betydelig økning i salget. En slik innvirkning er meningsfull for økonomiledere.
Måling er viktig. Definisjoner av servicenivå må gjenspeile hvordan kundene faktisk kjøper. I grossistleddet kan delvis ordreoppfyllelse fortsatt representere en servicefeil hvis én manglende linje forsinker hele ordren. En forståelse av disse nyansene hjelper økonomiteamene med å forstå hvorfor servicemålene er satt der de er.
Keith legger til at kommunikasjon er avgjørende når det oppstår serviceproblemer. Forstyrrelser er uunngåelige. Det som betyr noe økonomisk, er hvor raskt problemene blir identifisert, kommunisert og håndtert. Overraskelser svekker tilliten og øker kostnadene. Åpenhet gjør det mulig for kunder og interne team å tilpasse seg, noe som reduserer de økonomiske konsekvensene.
Data, tolkning og felles ansvarlighet
Både Keith og Elva understreker at økonomi i leverandørkjeden er avhengig av delte, pålitelige data. Tall alene er ikke nok. Kontekst og tolkning er minst like viktig.
Keith beskriver et tett samarbeid med finansanalytikere for å unngå å «gjøre hjemmeleksen sin selv». Uavhengige analyser bidrar til å skille mellom forbedringer som skyldes reelle endringer i driften, og forbedringer som skyldes regnskapseffekter, for eksempel endringer i aksjeverdivurderingen.
De samme dataene kan fortelle forskjellige historier avhengig av perspektiv. En marginøkning kan gjenspeile pristiltak, kostnadsreduksjoner eller endringer i lagervurderingen. Uten en åpen diskusjon risikerer teamene å handle ut fra feil antakelser.
Elva fremhever viktigheten av tverrfunksjonelt samarbeid. Innkjøp, økonomi, salg og drift må samkjøre seg om mål og måleparametere. Lagerbeslutninger påvirker markedsføringskampanjer, kontantbehov, lagerkapasitet og leverandørforhandlinger. Ingen funksjon kan optimalisere resultatene isolert sett.
Fokuser der det betyr mest
Et tilbakevendende tema i Keiths erfaring er faren for å spre innsatsen for tynt utover. Mange organisasjoner forvalter enorme sortimenter, men det er likevel en liten andel av produktene som skaper mest verdi.
Ved å fokusere på prinsipper som Pareto-regelen kan forsyningskjedeteamene prioritere det som virkelig påvirker de økonomiske resultatene. Økonomien i forsyningskjeden blir bedre når tid og analyse rettes mot varer, leverandører og kunder som beveger nålen, i stedet for rapporter eller aktiviteter som tilfører liten verdi.
Dette fokuset forenkler også samtalene med økonomiavdelingen. Tydelige prioriteringer gjør det lettere å forklare hvorfor visse investeringer er berettiget og andre ikke.
Leverandørkjeden som organisatorisk bindeledd
Elva beskriver forsyningskjeden som det fysiske og operasjonelle bindeleddet i virksomheten. Produktene flyter gjennom innkjøp, logistikk, lagring, verdiskapningsprosesser og til slutt ut til kundene. På veien dit berører beslutningene nesten alle funksjoner.
Strategiske spørsmål om innkjøp, ledetider, betalingsbetingelser og lagernivåer har alle økonomiske konsekvenser. Forhandlinger om lengre betalingsbetingelser fra leverandørene, kortere ledetider eller raskere omsetning av varelageret kan forbedre kontantstrømmen dramatisk. I noen tilfeller kan bedrifter selge produkter før de betaler leverandørene, noe som endrer kontantbeholdningen deres fundamentalt.
Disse beslutningene krever at økonomi, salg og ledelse er på linje. Når leverandørkjeden inkluderes tidlig i den strategiske planleggingen, kan virksomheten balansere vekstambisjoner med økonomiske begrensninger på en mer effektiv måte.
Hvorfor økonomi i leverandørkjeden til syvende og sist handler om mennesker
Til tross for fokuset på tall, kom begge foredragsholderne gjentatte ganger tilbake til den menneskelige siden av økonomi i leverandørkjeden. Kunder, leverandører og interne team tar alle beslutninger basert på tillit, kommunikasjon og felles forståelse.
Sunn debatt, respektfull utfordring og åpenhet for ulike tolkninger av data styrker beslutningstakingen. Organisasjoner som oppmuntrer til slik atferd, er bedre rustet til å håndtere usikkerhet og forstyrrelser.
Få økonomi i leverandørkjeden til å fungere
Økonomi i forsyningskjeden handler ikke om å velge mellom kostnadskontroll og service. Det handler om å forstå avveininger, tilpasse måltallene til strategien og bruke data til å støtte informerte beslutninger.
Keith og Elva viser at når fagfolk i leverandørkjeden snakker finansspråket og økonomiteamene forstår realitetene i leverandørkjeden, blir virksomheten tydeligere, mer robust og får økonomiske resultater som er forankret i hvordan organisasjonen faktisk fungerer.
Slik sett er ikke forsyningskjeden et skjult ledd i økonomisk suksess. Det er den mekanismen som skaper økonomiske resultater hver eneste dag.
Relaterte ressurser: Nøkkeltall som knytter leverandørkjeden og finans sammen
Mange av utfordringene som diskuteres i denne episoden, handler om måling. Supply chain-team og økonomiteam følger ofte med på ulike måltall, selv om de beskriver de samme underliggende resultatene. Å bygge en felles forståelse starter med å snakke det samme målespråket.
Hvis du ønsker å gå dypere, kan du i disse AGR-ressursene se nærmere på de økonomiske og driftsmessige beregningene som er viktigst når leverandørkjeden og finansavdelingen skal samordnes:
- Varekostnad
Lær hvordan innkjøps-, logistikk- og lagerbeslutninger direkte påvirker lønnsomheten i Hva er varekostnad og hvordan man beregner den. - Avkastning på investeringen (ROI)
Forstå hvordan du kan formulere initiativer i leverandørkjeden i økonomiske termer med Hva er ROI? Lær hvordan du beregner avkastningen på virksomheten din og bruk ROI-kalkulatoren til å kvantifisere den potensielle effekten. - Days inventory outstanding (DIO)
Se hvor lenge varelageret binder opp kontanter i Days inventory outstanding: formel og praktisk veiledning. - Lageromsetningshastighet
Utforsk hvor effektivt lagerbeholdningen konverteres til salg i Lageromsetningshastighet: definisjoner, beregninger og eksempler. - Én sannhetskilde for lagerdata
Les hvorfor delte, pålitelige data er avgjørende for tverrfunksjonell tilpasning i The power of a single source of truth in lageroptimalisering. - KPI-er for lageroptimalisering
Få en bredere oversikt over nøkkeltall som er viktige for både drift og økonomi i Den ultimate guiden til KPI-er for lageroptimalisering: definisjoner, formler og bruksområder.
Til sammen bidrar disse beregningene til at fagfolk i forsyningskjeden kan bygge sterkere økonomiske fortellinger, samtidig som de gir økonomiteamene klarere innsikt i hvordan driftsbeslutninger driver resultatene.
Se hele episoden av Chain Reactions
Denne artikkelen er basert på en live-episode av Chain Reactions: The Spark Behind Smarter Supply Chain Decisions, der Elva og Keith utforsket hvordan økonomi i forsyningskjeden egentlig fungerer, utover regneark og siloformede KPI-er.
Hvis du vil høre hele diskusjonen, inkludert eksemplene, debattene og konteksten bak perspektivene deres, kan du se hele episoden.
